Mallis känslan!
Våknet i dag og fikk følelsen av at jeg var hjemme i Magaluf! Pakket med meg litt nødvendigheter og masjerte ned til stranden for å sole meg i passe lagom tid. Irriterte meg litt på veien over fulle ekle britter som allerede satt med første ølen og skrålte ved en sliten pub. La meg på håndkleet og nøt lyden av bølgebrus og barneskrik. Men så oppdaget jeg noe som manglet. Hvor var de to halvnakne svenske blondinene som skulle vært på stranden med meg? Først da innså jeg at stranden bare var en sliten gressplen, de fulle brittene bare var fuglesang og bølgebrusen bare var bilene på veien. Nedtur!!
Om jeg bare kunne vunnet litt penger! Da hadde jeg pakket kofferten asap og reist på dagen. Kjørt enda en trøtt chartersesong! Men skal man komme seg videre i livet og oppnå neste drøm må nok sommerferien jobbes bort. For Hawaii, ditt SKAL jeg!!
Nå nyter jeg min første bekymringsfrie dag ( ja, hvertfall uten skolebekymringer) på lenge med å nyte gleden av å lese en bok jeg faktisk vil lese og drømme meg bort til hvite sandstrender. Kose litt i sola og for å se om bleikfisen kan få litt farge.
Eller ikke!!
